Skylehammaren er aldri vorte fullstendig utgravd. Det starta med eit "hastearbeid" i samband med utgravingane av Ystebørøysa hausten 1922. Bilda er frå den utgravinga til arkeolog Bøe frå Bergen museum. I september 1983 vart det gjort ei etterutgraving med restaurering av området foran hellaren. Utdrag frå denne rapporten vil eg ta med i denne teksten. Den er skreve av Heid Gjøstein Resi:

"I februar 1983 ble Historisk museum oppmerksom på at Skylehelleren og områder nær den hadde vært utsatt for tildels alvorlige inngrep. Skadene som var skjedd etter ØK-registreringen av helleren i 1980, omfattet a) oppgraving av en ca. 4m bred terasselignende gate av storsteinet fyllmasse som dekker over en nyanlagt kloakkledning foran hellermunningen, b) bortskyting av en knaus umiddelbart NØ for helleren og c) nedkasting av jord og stein i skrenten V for helleren.  Ålesund kommunes tekniske etat erkjente sitt ansvar for skadene og stilte midler til rådighet for en arkeologisk undersøkelse av skadenes omfang og restaurering av området.

Hellerens form og beliggenhet. Tidligere undersøkelser

Helleren ligger i et ulendt terreng ca. 10 m.o.h. og ca. 18m N for en liten vik av Storfjorden (...) Hellerens munning er ca. 8m lang, ca. 2,5m høy ved dråpefallet og hellerend største dybde ca 4m. I 1980 ble det registrert et ildsted fra nyere tid i Ø-delen av helleren. (...) Det ble den gang (om Bøe si utgraving i 1922 red. anm.) registrert kultursjikt med tykkelse på opptil 80cm. Det daterbare funnene stammer sannsynligvis fra eldre jernalder (B 8358).

Arbeidsbeskrivelse

Etter innledende fotografering (konf. fotoliste, sv/hv. 5-10, fargedias 1-5) ble nytilførte jordmasser fjernet manuelt fra kløften NV for helleren. Relativt store mengder tilsvarende masser oppe på hammeren over helleren ble også fjernet (sv/h 11-12). 

Etter opplysninger fra entrepenør H. Langevatn som hadde utført arbeidene med kloakkering nedenfor helleren, var det i dette området skutt vekk deler av berget Ø for hellermunningen. To større steiner som opprinnelig lå foran helleren ble skjøvet lenger ned i skråningen. Deretter hadde en lagt et kloakkrør i et isolerende sandsjikt i en gate parallellt med hellermunningen og dekket over med nytilført jord og større bruddstein. Vi fant det derfor tjenlig å benytte gravemaskin for å fjerne de påførte jordlag til kloakkledningen kom til syne. Deretter ble det gravd manuelt. For å fastslå om og i hvilken grad kulturlag hadde vært utsatt for inngrep ved nedlegging av kloakkrøret, ble det gravd en ca. 0,6m bred NNV-SSØ-gående sjakt på tvers av kloakkrøret i området umiddelbart S for funnrutene D3 og D4, der Johs. Bøe i 1929 konstaterte de tykkeste kulturlag. Bare i et 0,4m langt felt S for kloakkrørets sandlag ble det her gravd helt ned til auren.

Forøvrig gikk en i sjakten bare ned til overflaten av kulturlaget. Det ble tegnet en planskisse (med tilknytningspunkter til Johs. Bøes tegning fra gravingen i 1929) og sjaktens Ø-profil ble tegnet og fotografert. Deretter ble kloakkrøret dekket til, men slik at skråningen nedenfor helleren fikk en steilere og jevnere utforming enn før etterutgravingen. Ø for helleråpningen ble det kastet opp en voll som markerer hvor den bortskutte bergknausen befandt seg. Til slutt ble det V for helleråpningen reist et skilt med opplysninger om fornminnet.

Gravingsiaktagelser og funn

I de sekundært påførte fyllmasser S for helleren ble det både oppe på og under en større steinblokk konstatert rester av et opptil 10cm tykt kulturlag. (...)  Ved solding av kulturlaget fra over- og undersiden av blokken kom det fram en relativt stor mengde skjell og knokler. Fra laget over steinen stammer også et sannsynlig bukskår av et leirkar. Skåret har jevnt glattet overflate og er dekorert med tre paralleltløpende, innrissete furer.

Ved studium av østprofilen av den NNV-SSØ-gående sjakten, som ble anlagt på tvers av kloakkgrøften fra hellermunningen og nedover skråningen mot sjøen, konstaterte vi rester av et opptil 75cm tykt kulturlag. Kloakkgrøften er skåret ned i dette kulturlaget, men også under grøften kan det finnes rester av kulturlag inntakt. Nær helleråpningen finnes her en større jordfast stein. Ved solding av kulturlaget fra et ca.60x40x70cm felt S for kloakkgrøften kom det frem en mengde skjell og knokler. Her fantes også ildskjørnete stein.

Konklusjon: 

Selv om kloakkgrøften har gjort et betydelig inngrep i fornminnet og skadet dets forskningspotensiale, så finnes det ennå stedvis et urørt kulturlag foran "Skylehelleren". Etter form og dekor skriver det framkomne leirskåret seg antakelig fra eldre jernalder. Funn og gravningsiakttagelser bekrefter så langt Johs. Bøes dateringsforslag for hellerens brukstid: eldre jernalder.